Tittel: Matilda
Forfatter: Roald Dahl
Utgitt: 2001, Puffin Books
Antall sider: 240
Språk: Engelsk
En av mine absolutte favoritter fra barndommen - jeg har lest denne boka opp og ned i mente på norsk. Så, fant jeg ut at jeg skulle lese den på engelsk; og det er jeg jaggu glad for! Den er minst like magisk, om ikke ennå litt mer, på engelsk. Pløyde igjennom alle de 240 sidene på én kveld - ei fantastisk bok, både på norsk og engelsk.
Og Roald Dahl er også en av mine yndlingsforfattere fra barndommen. Han skrev mange bra bøker som jeg har lest på norsk, og som jeg har planer om å lese på engelsk.
mandag 31. januar 2011
søndag 30. januar 2011
Alice's Adventures in Wonderland & Through the Looking-Glass
Tittel: Alice's Adventures in Wonderland & Through the Looking-Glass
Forfatter: Lewis Carroll
Utgitt: 2003, Penguin Classics
Antall sider: 400
Språk: Engelsk
Dette er en velkjent historie, som alle nå har fått med seg, spesielt med Tim Burton's filmversjon fra 2010 - som forøvrig er en fantastisk film. Som tittelen tilsier er det to bøker, og i Penguin Classics-versjonen jeg har er begge bøkene inkludert.
Jeg leste den første boka (Alice's Adventures in Wonderland) på norsk som barn, men jeg må si at den engelske versjonen er ti ganger bedre!
Har egentlig ikke så fryktelig mye å si om denne boka, annet enn det er en bok alle bør lese - den er rett og slett fantastisk; absolutt en favoritt i mi bokylle.
Forfatter: Lewis Carroll
Utgitt: 2003, Penguin Classics
Antall sider: 400
Språk: Engelsk
Dette er en velkjent historie, som alle nå har fått med seg, spesielt med Tim Burton's filmversjon fra 2010 - som forøvrig er en fantastisk film. Som tittelen tilsier er det to bøker, og i Penguin Classics-versjonen jeg har er begge bøkene inkludert.
Jeg leste den første boka (Alice's Adventures in Wonderland) på norsk som barn, men jeg må si at den engelske versjonen er ti ganger bedre!
Har egentlig ikke så fryktelig mye å si om denne boka, annet enn det er en bok alle bør lese - den er rett og slett fantastisk; absolutt en favoritt i mi bokylle.
torsdag 27. januar 2011
Om audiobøker
Mange vil kanskje si - eller mene i stillhet - at audiobøker er en lettvint løsning for de som ikke gidder å lese. På én måte er dette også riktig, forsåvidt, men det avhenger nok veldig av typen bok det er snakk om, og personen det gjelder.
Selv bruker jeg audibøker på to måter: Bøker jeg har lest allerede, men som jeg synes var litt tunge, blir ofte hørt igjennom på audiobok i etterkant for å være sikker på at jeg fikk med meg innholdet. Dette gjelder stort sett bøker jeg liker veldig, veldig godt og som jeg høyst sannsynlig kommer til å lese om igjen en gang.
Den andre måten jeg bruker audiobøker på er den lettvinte latskapsløsningen; store tunge bøker jeg ikke er sikker på om jeg greier å komme meg igjennom i papirform, blir gjerne hørt igjennom på audiobok først - jeg har funnet ut at det blir lettere å lese de i etterkant da.
Da jeg var student brukte jeg også audiobøker for å være sikker på at jeg fikk med meg innholdet i pensum. Jeg brukte også (gode) filmadapsjoner av bøkene, som en ekstra sikkerhet.
Ett eksempel på bøker lest allerede, og audiobok-versjon hørt i etterkant, er The Fry Chronicles. Jeg elsker boka, og har lest den, men fordi språket kan være litt fram og tilbake, og for en ikke-engelskspråklig person kan dette være litt komplisert å henge med på, kjøpte jeg også audiobokversjonen av den. Å høre Stephen Fry lese sin egen selvbiografi er en ekstra bonus.
Og så har vi eksempler på bøker jeg ikke har lest i papirform ennå, men som jeg har på audiobok, slik som Harry Potter-serien av J. K. Rowling og The Vampire Chronicles av Anne Rice. Jeg kommer antakeligvis til å lese begge disse seriene etterhvert, i bokform, men foreløpig er jeg fornøyd med å høre de på audiobok.
Andre typiske eksempler på å velge audibok framfor papirbok er War and Peace av Leo Tolstoj, og Crime and Punishment av Fjodor Dostojevskij. De to sistnevnte er det neimen ikke sikkert jeg noensinne kommer til å lese, men vi får se...
Hvorvidt man bruker audiobøker som en lettvint løsning, eller som supplement til studiepensum, eller bare fordi man liker ei bok veldig godt og vil være sikker på at man har "fått med seg" alt i den, så kan alle enes om at konseptet er fantastisk.
Selv bruker jeg audibøker på to måter: Bøker jeg har lest allerede, men som jeg synes var litt tunge, blir ofte hørt igjennom på audiobok i etterkant for å være sikker på at jeg fikk med meg innholdet. Dette gjelder stort sett bøker jeg liker veldig, veldig godt og som jeg høyst sannsynlig kommer til å lese om igjen en gang.
Den andre måten jeg bruker audiobøker på er den lettvinte latskapsløsningen; store tunge bøker jeg ikke er sikker på om jeg greier å komme meg igjennom i papirform, blir gjerne hørt igjennom på audiobok først - jeg har funnet ut at det blir lettere å lese de i etterkant da.
Da jeg var student brukte jeg også audiobøker for å være sikker på at jeg fikk med meg innholdet i pensum. Jeg brukte også (gode) filmadapsjoner av bøkene, som en ekstra sikkerhet.
Ett eksempel på bøker lest allerede, og audiobok-versjon hørt i etterkant, er The Fry Chronicles. Jeg elsker boka, og har lest den, men fordi språket kan være litt fram og tilbake, og for en ikke-engelskspråklig person kan dette være litt komplisert å henge med på, kjøpte jeg også audiobokversjonen av den. Å høre Stephen Fry lese sin egen selvbiografi er en ekstra bonus.
Og så har vi eksempler på bøker jeg ikke har lest i papirform ennå, men som jeg har på audiobok, slik som Harry Potter-serien av J. K. Rowling og The Vampire Chronicles av Anne Rice. Jeg kommer antakeligvis til å lese begge disse seriene etterhvert, i bokform, men foreløpig er jeg fornøyd med å høre de på audiobok.
Andre typiske eksempler på å velge audibok framfor papirbok er War and Peace av Leo Tolstoj, og Crime and Punishment av Fjodor Dostojevskij. De to sistnevnte er det neimen ikke sikkert jeg noensinne kommer til å lese, men vi får se...
Hvorvidt man bruker audiobøker som en lettvint løsning, eller som supplement til studiepensum, eller bare fordi man liker ei bok veldig godt og vil være sikker på at man har "fått med seg" alt i den, så kan alle enes om at konseptet er fantastisk.
tirsdag 25. januar 2011
Northanger Abbey
Tittel: Northanger Abbey
Forfatter: Jane Austen
Utgitt: 2003, Penguin Classics
Antall sider: 254
Språk: Engelsk
Da jeg studerte Engelsk Språk & Litteratur på universitetet var en av pensumbøkene i litteraturfaget Sense and Sensibility av Jane Austen. Jeg var veldig skeptisk, husker jeg, for Jane Austen er noe jeg forbinder med veldig jentete litteratur; likevel kom jeg meg igjennom den boka, og synes den var fantastisk.
Slik var det med denne boka også, egentlig. Kjente det var lenge siden sist jeg hadde lest kronglete 1800-talls engelsk om fine frøkner og livets finurligheter i starten, men det gikk seg til etterhvert. Bøkene til Austen er egentlig ganske like, sånn sett, men likevel er de forskjellige nok til at man ikke kan si "har du lest én, har du lest alle".
Det er uansett ei veldig fin bok, slik som de andre bøkene av Austen; dog kanskje ikke like kjent som for eksempel Pride and Prejudice.
Forfatter: Jane Austen
Utgitt: 2003, Penguin Classics
Antall sider: 254
Språk: Engelsk
Da jeg studerte Engelsk Språk & Litteratur på universitetet var en av pensumbøkene i litteraturfaget Sense and Sensibility av Jane Austen. Jeg var veldig skeptisk, husker jeg, for Jane Austen er noe jeg forbinder med veldig jentete litteratur; likevel kom jeg meg igjennom den boka, og synes den var fantastisk.
Slik var det med denne boka også, egentlig. Kjente det var lenge siden sist jeg hadde lest kronglete 1800-talls engelsk om fine frøkner og livets finurligheter i starten, men det gikk seg til etterhvert. Bøkene til Austen er egentlig ganske like, sånn sett, men likevel er de forskjellige nok til at man ikke kan si "har du lest én, har du lest alle".
Det er uansett ei veldig fin bok, slik som de andre bøkene av Austen; dog kanskje ikke like kjent som for eksempel Pride and Prejudice.
mandag 24. januar 2011
Ting tar tid...
...som det så fint heter, og det er helt sant også. Ting tar virkelig tid av og til. Sånn som nå. Som når man leser bøker på litt kronglete 1800-talls engelsk og merker at det er jaggu lenge sida sist man gjorde det. Jeg leser for tiden Northanger Abbey av Jane Austen, og den er litt sånn; litt kronglete av seg.
På grunn av fenomenet nevnt i tittelen her, må jeg nok supplere denne bloggen med innlegg innimellom som ikke handler om boka jeg nettopp har lest. Innlegg om skriving, kanskje? Eller innlegg om forfattere?
Vi får se.
Funderer også på å lage ei side til bloggen tittelert "bokhylla mi" eller lignende, der jeg lister opp bøkene jeg faktisk eier og har. Kjekt med litt oversikt en gang i blant.
På grunn av fenomenet nevnt i tittelen her, må jeg nok supplere denne bloggen med innlegg innimellom som ikke handler om boka jeg nettopp har lest. Innlegg om skriving, kanskje? Eller innlegg om forfattere?
Vi får se.
Funderer også på å lage ei side til bloggen tittelert "bokhylla mi" eller lignende, der jeg lister opp bøkene jeg faktisk eier og har. Kjekt med litt oversikt en gang i blant.
søndag 9. januar 2011
Norsk Litteraturhistorie (fritt etter hukommelsen)
Tittel: Norsk Litteraturhistorie - fritt etter hukommelsen
Forfatter: Knut Nærum
Utgitt: 2001, J. W. Cappelens Forlag AS
Antall sider: 220
Språk: Norsk (Bokmål)
Det står i forordet i denne boka at dette er ei bok for de som ikke nødvendigvis har inngående kjennskap i norsk litteraturhistorie. Jeg har ikke det selv, og tidvis har jeg litt vanskeligheter med å skille fakta fra fiksjon. Mistanken sniker seg innpå meg: Ville jeg ha forstått mer av humoren i boka hvis jeg hadde hatt inngående kjennskap i norsk litteraturhistorie? Jeg frykter så.
Beklager, Knut. Jeg liker boka di, men jeg synes den kunne ha vært bedre. Mulig det bare er meg...
Det er uansett kunnskapsnivå en underholdende bok, med mye informasjon og en del fiksjon. Og man får, tross alt, et visst innblikk i norsk litteraturhistorie ved å lese den.
Forfatter: Knut Nærum
Utgitt: 2001, J. W. Cappelens Forlag AS
Antall sider: 220
Språk: Norsk (Bokmål)
Det står i forordet i denne boka at dette er ei bok for de som ikke nødvendigvis har inngående kjennskap i norsk litteraturhistorie. Jeg har ikke det selv, og tidvis har jeg litt vanskeligheter med å skille fakta fra fiksjon. Mistanken sniker seg innpå meg: Ville jeg ha forstått mer av humoren i boka hvis jeg hadde hatt inngående kjennskap i norsk litteraturhistorie? Jeg frykter så.
Beklager, Knut. Jeg liker boka di, men jeg synes den kunne ha vært bedre. Mulig det bare er meg...
Det er uansett kunnskapsnivå en underholdende bok, med mye informasjon og en del fiksjon. Og man får, tross alt, et visst innblikk i norsk litteraturhistorie ved å lese den.
fredag 7. januar 2011
The Fry Chronicles - an autobiography
Tittel: The Fry Chronicles - an autobiography
Forfatter: Stephen Fry
Utgitt: 2010, Penguin
Antall sider: 438
Språk: Engelsk
Mandag 3. januar - altså for 4 dager siden - fikk jeg Stephen Frys autobiografi, The Fry Chronicles (utgitt 2010), i posten. Jeg begynte å lese den med en gang, og nå nærmer jeg meg 300-sidersmerket av de i alt 425 sidene i en forrykende fart.
Grunnen er enkel: Stephen Fry er en mann jeg har stor respekt for og en av de få kjendiser jeg vil kategorisere som en av mine helter.
Riktignok er jeg treig av meg og har egentlig bare oppdaget geniet Stephen Fry er i voksen alder, men likefullt er jeg nå fullstendig oppslukt av hans liv og virke. I tillegg forteller han mye om vennene sine i denne boka, og vennene hans er også et knippe mennesker jeg har høye tanker om, deriblant hans beste venn og samarbeidspartner gjennom årtier, Hugh Laurie.
Hvis du er glad i ordkløveri i verdensklasse, og nysgjerrig på hva A Bit of Fry and Laurie hadde sitt utspring fra, er dette boka for deg. (Ærlig talt, hvis du liker Stephen Fry på noe som helst grunnlag - er dette boka for deg...)
Som resultat av de første 10 sidene lest, bestilte jeg hans første autobiografi, Moab Is My Washpot (utgitt 1997) og gleder meg til å lese om barne- og ungdomsårene til denne interessante og ekstremt talentfulle mannen.
Forfatter: Stephen Fry
Utgitt: 2010, Penguin
Antall sider: 438
Språk: Engelsk
Mandag 3. januar - altså for 4 dager siden - fikk jeg Stephen Frys autobiografi, The Fry Chronicles (utgitt 2010), i posten. Jeg begynte å lese den med en gang, og nå nærmer jeg meg 300-sidersmerket av de i alt 425 sidene i en forrykende fart.
Grunnen er enkel: Stephen Fry er en mann jeg har stor respekt for og en av de få kjendiser jeg vil kategorisere som en av mine helter.
Riktignok er jeg treig av meg og har egentlig bare oppdaget geniet Stephen Fry er i voksen alder, men likefullt er jeg nå fullstendig oppslukt av hans liv og virke. I tillegg forteller han mye om vennene sine i denne boka, og vennene hans er også et knippe mennesker jeg har høye tanker om, deriblant hans beste venn og samarbeidspartner gjennom årtier, Hugh Laurie.
Hvis du er glad i ordkløveri i verdensklasse, og nysgjerrig på hva A Bit of Fry and Laurie hadde sitt utspring fra, er dette boka for deg. (Ærlig talt, hvis du liker Stephen Fry på noe som helst grunnlag - er dette boka for deg...)
Som resultat av de første 10 sidene lest, bestilte jeg hans første autobiografi, Moab Is My Washpot (utgitt 1997) og gleder meg til å lese om barne- og ungdomsårene til denne interessante og ekstremt talentfulle mannen.
Bokprosjektet
Jeg har satt meg et slags mål for det kommende året: Jeg skal lese mer. Jeg skal fordøye flere bøker i år enn hva jeg har gjort tidligere år. For å holde styr på bøkene, og kanskje si noen ord om hva jeg synes om dem, har jeg opprettet denne bloggen.
I menyen over er det ei påbegynt liste over bøker jeg har lyst til å lese, men jeg kommer ikke til å følge denne listen slavisk på noen måte. Snarere tvert i mot. Jeg har en god del bøker i bokhyllene mine hjemme som jeg ikke har lest ennå, så jeg begynner med disse (noen av de bøkene står også på lista, da).
Så får vi se hvor mange bøker det faktisk blir til slutt når året er omme. Jeg har ikke satt meg et konkret tall som mål, og dette med vilje; jeg vil ikke ha unødig press på meg til å lese - jeg vil lese fordi jeg er glad i å lese, ikke fordi jeg skal nå bok nr X. Jeg blir fornøyd om jeg ender opp med et tosifra tall, men jeg kommer ikke til å stresse med å oppnå dette.
Uansett - velkommen til Litterariteter!
I menyen over er det ei påbegynt liste over bøker jeg har lyst til å lese, men jeg kommer ikke til å følge denne listen slavisk på noen måte. Snarere tvert i mot. Jeg har en god del bøker i bokhyllene mine hjemme som jeg ikke har lest ennå, så jeg begynner med disse (noen av de bøkene står også på lista, da).
Så får vi se hvor mange bøker det faktisk blir til slutt når året er omme. Jeg har ikke satt meg et konkret tall som mål, og dette med vilje; jeg vil ikke ha unødig press på meg til å lese - jeg vil lese fordi jeg er glad i å lese, ikke fordi jeg skal nå bok nr X. Jeg blir fornøyd om jeg ender opp med et tosifra tall, men jeg kommer ikke til å stresse med å oppnå dette.
Uansett - velkommen til Litterariteter!
Abonner på:
Innlegg (Atom)